Behandling? (7,8,9)

Behandling og tilrettelegging

  • Det vanligste er medikamentell behandling hvor det hovedsakelig benyttes enten et sentralstimulerende eller ikke-sentralstimulerende legemiddel.
  • Flere ulike preparater er tilgjengelig, og det vil komme flere typer i løpet av årene som kommer
  • Mange med ADHD vil klare seg godt uten medikamentell behandling, men da kreves det gjerne god tilrettelegging hjemme og på skolen. Det kan for eksempel være via en assistent på skolen, men også forutsigbarhet i hverdagen med en god og trygg struktur kan virke positivt

Konsekvenser av uoppdaget og ubehandlet ADHD(7,8,9)

Fra befolkningsstudier vet vi at forekomsten av ADHD ligger et sted mellom to og fem prosent, men ikke alle oppsøker helsetjenesten og mange blir gående udiagnostisert. 3/4 av Norges befolkning er over 18 år, noe som vil si omlag 3,8 millioner av de totale 5,1 millionene. Hvis vi legger til grunn et konservativt forekomstanslag på to prosent, kommer vi ut med cirka 75000 potensielle ”ADHD-ere”. Bare en mindre del av disse har faktisk fått diagnosen. Fra reseptregisteret fremgår det at cirka 18000 personer under 20 år brukte medisiner for ADHD 2014. Mange vil si at cirka halvparten av de som fikk en slik diagnose i oppveksten også har diagnosen i voksen alder, det vil si cirka to prosent av den voksne befolkningen. De fleste av disse er udiagnostiserte. Hvor mange som «burde» vært utredet, er det umulig å svare på. Konsekvensene av uoppdaget og ubehandlet ADHD kan føre til at mange barn og unge voksne får en dårlig selvfølelse og et negativt selvbilde. Barnet/den unge voksne kan i verste fall utvikle angst, depresjon, OCD (Obsessive Compulsive Disorder – tvangstanker og tvangshandlinger) og personlighetsforstyrrelser som også kan kreve behandling. Det foreligger også en økt risiko for selvmedisinering, som igjen kan utvikle seg til misbruk. Utover dette, kan man også utvikle:

  • Alkohol- og rusmisbruk
  • Spiseforstyrrelser – anoreksi, bulimi og overspising
  • Overdreven bruk av penger (kjøpemani – de såkalte handlegale)
  • Gambling og overdreven bruk av PC, spillkonsoll og nettspill (f.eks. nettpoker)
  • Overdreven jakt på idrett og mosjon
  • Overdrevet behov for sex
  • Selvskadende atferd (for eksempel kutting – å skjære i seg selv, f.eks. i armen)

Utover å kunne bli isolert fra både familie, venner og kolleger og å forårsake familie- og ekteskapsproblemer; kan ubehandlet ADHD i verste fall føre til at barnet i voksen alder faller utenfor samfunnet via arbeidsløshet, terminert utdanningsforløp og økonomiske problemer.

kilde: ssb.no, reseptregisteret.no, helsebiblioteket.no  

Sentralstimulerende legemidler (10)

Sentralstimulerende midler er de legemidlene som brukes oftest ved ADHD. Midlene kan lindre de mest typiske symptomene som uoppmerksomhet, og hyperaktivitet samt mangel på impulskontroll, men også ha effekt på aggressivitet og annen opposisjonell atferd.

Ikke-sentralstimulerende legemidler (11)

Ikke-sentralstimulerende legemidler er et alternativ til sentralstimulerende legemidler. Ikke-sentralstimulerende kan i mange tilfeller ha mindre effekt enn sentralstimulerende midler på kjernesymptomene ved ADHD, men ved liten eller manglende effekt av sentralstimulerende midler eller plagsomme bivirkninger ved disse, kan ikke-sentralstimulerende være et riktig alternativ.

Kilder: (7)ssb.no, (8)reseptregisteret.no, (9)helsebiblioteket.no, (10)legemiddelhandboken.no, (11)felleskatalogen.no